The oncology social worker is a core profession in the psychosocial care of cancer patients, and has been scrutinised according to its role, function, and delivery of care, primarily from an Anglo-Saxon perspective. There is, however, a lack of studies outside this context, and empirical studies based on individual data. This study is a contribution by exploring the variability in clinical practice from a Swedish perspective. It is based on documentation from one oncology social worker’s (OSW’s) patient contacts over the course of one year. The essence of the majority of contacts was counseling and the patients displayed a wide variety of motives for seeing an OSW. The function of the OSW is thus multifaceted, and the findings suggest that the OSW, in addition to guiding patients in social legislation issues, also should be prepared to act as an anchor in an acute crisis, contain despair in different phases of the trajectory, and facilitate the ‘carrying on as before’ or finding a ‘new normal’. The paper discusses the importance of the OSW being acquainted with different counseling/psychotherapy perspectives in the illness context, but primarily the importance of having the ability to establish a ‘working alliance’ with their patients.
22.6.19
What does an oncology social worker deal with in patient consultations? - An empirical study
Sara Lilliehorn, Joakim Isaksson & Pär Salander
(2019) What does an oncology social worker deal Lillehordn, S., Isaksson, J., Salander, P. (2019) What does an oncology social worker deal with in patient consultations? - An empirical study,
Social Work in Health Care,
58:5, 494-508, DOI: 10.1080/00981389.2019.1587661.
The oncology social worker is a core profession in the psychosocial care of cancer patients, and has been scrutinised according to its role, function, and delivery of care, primarily from an Anglo-Saxon perspective. There is, however, a lack of studies outside this context, and empirical studies based on individual data. This study is a contribution by exploring the variability in clinical practice from a Swedish perspective. It is based on documentation from one oncology social worker’s (OSW’s) patient contacts over the course of one year. The essence of the majority of contacts was counseling and the patients displayed a wide variety of motives for seeing an OSW. The function of the OSW is thus multifaceted, and the findings suggest that the OSW, in addition to guiding patients in social legislation issues, also should be prepared to act as an anchor in an acute crisis, contain despair in different phases of the trajectory, and facilitate the ‘carrying on as before’ or finding a ‘new normal’. The paper discusses the importance of the OSW being acquainted with different counseling/psychotherapy perspectives in the illness context, but primarily the importance of having the ability to establish a ‘working alliance’ with their patients.
The oncology social worker is a core profession in the psychosocial care of cancer patients, and has been scrutinised according to its role, function, and delivery of care, primarily from an Anglo-Saxon perspective. There is, however, a lack of studies outside this context, and empirical studies based on individual data. This study is a contribution by exploring the variability in clinical practice from a Swedish perspective. It is based on documentation from one oncology social worker’s (OSW’s) patient contacts over the course of one year. The essence of the majority of contacts was counseling and the patients displayed a wide variety of motives for seeing an OSW. The function of the OSW is thus multifaceted, and the findings suggest that the OSW, in addition to guiding patients in social legislation issues, also should be prepared to act as an anchor in an acute crisis, contain despair in different phases of the trajectory, and facilitate the ‘carrying on as before’ or finding a ‘new normal’. The paper discusses the importance of the OSW being acquainted with different counseling/psychotherapy perspectives in the illness context, but primarily the importance of having the ability to establish a ‘working alliance’ with their patients.
Sitting with silence: hospital social work interventions for dying patients and their Families
The recent controversy around the hospital end of life care has highlighted the vulnerability of dying patients and their families. However, little is known about how social workers provide support and intervention around the end of life in the hospital. Eight hospital social workers provided qualitative descriptions of their clinical practice for adult patients and their families. Highlighting a theoretical orientation towards a person-in-environment approach, social workers develop unique interventions to contribute to multidisciplinary care. Findings emphasize the need to prepare social work students and clinicians for the reality of working with end of life issues.
Med avstegen som arbetsplats - En etnografisk studie av hälso- och sjukvårdskuratorns arbete
Sernbo, E. (2019) Med avstegen som arbetsplats - En etnografisk studie av hälso- och sjukvårdskuratorns arbete. Doktorgradsavhandling. Gøteborg universitet. https://gupea.ub.gu.se/handle/2077/59806
Sjukvårdskuratorn får behandlingsarbetet att fungera bättre
De är patientens förlängda arm och sjukvårdens smörjmedel. En ny avhandling från Göteborgs universitet visar att hälso- och sjukvårdskuratorer har ett mångfacetterat arbete som underlättar för patienter, andra professionella och den sjukvårdande organisationen.
15.3.19
En pioner i sosialt arbeid
Les om vår første sykehuskurator i artikkelen Eva Koren – en pioner i sosialt arbeid. Om profesjonsutvikling i et historisk perspektiv av Helga Johannesdottir, publisert i Nordisk sosialt arbeid 01/2006
25.9.18
Our disease: a qualitative meta-synthesis of the experiences of spousal/partner caregivers of people with multiple sclerosis
Appelton, D., Robertson, N., Mitchell & Lesley, R. (2018). Our disease: a qualitative meta-synthesis of the experiences of spousal/partner caregivers of people with multiple sclerosis. Scandinavian journal of caring sciences 2018.
Kvalitativ metasyntese på bakgrunn av 20 kvalitative studier om pårørendes erfaringer med å leve med MS.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30144143
Kvalitativ metasyntese på bakgrunn av 20 kvalitative studier om pårørendes erfaringer med å leve med MS.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30144143
17.9.18
Hva skal til for å bli autorisert som kurator
Det skal opprettes en yrkeseksamen for å kunne autoriseres som kurator. Utdannelsen startes tidligst høsten 2019, sannsynligvis våren 2020. Den skal kalles hälso-och sjukvårdskurator-eksamen. Det svenske utdanningsdepartementet er ikke ferdig med forslaget til utdanning, dessverre. Men Universitetskanslersämbetet (UKÄ), et statlig embete med ansvar for å bedrive kvalitetssikring og juridisk tilsyn samt ansvar for statistikk, oppfølgning og granskning av effektivitet i høyskolesektoren, fikk i mars 2016 i oppdrag å foreslå hvordan en eksamensbeskrivelse for yrkeseksamen for kuratorer innen hälso- och sjukvården skal utformes, deres forslag kan lastes ned fra denne linken. Når utdanningsforslaget er klart fra utdanningsdepartementet, søker de høgskolene som er interessert om å få starte nevnte utdanning, som skal være på 60 stp.For sosionomer som allerede arbeider som kuratorer vil det innføres overgangsregler i 5 år. Det betyr at alle som begynner å jobbe som kurator etter en gitt dato, må ha videreutdanning for å få legitimasjon. Uavhengig av om man omfattes av overgangsregler eller tar videreutdanningen må alle søke om autorisasjonen. Kravet for å få autorisasjon etter overgangsordningen består av to alternativer:
1. Grunnutdanning som sosionom, samt fem års yrkeserfaring som kurator, eller
2. Grunnutdanning som sosionom, to års yrkeserfaring som kurator, og enten videreutdanning minst steg 1 psykoterapi eller mastergrad med minst 30 stp i sosialt arbeid, sosialmedisin eller samfunnsvitenskap.
Vi gleder oss til å se hva våre svenske kollegaer mener er viktig kunnskap for sykehussosionomer når den nye utdanningen er klar. Kanskje den kan være aktuell for noen av oss i Norge også?
1.9.18
Unikt tilbud for personer med lesevansker pga sykdom eller skade
Alle har rett til å låne bøker på biblioteket, også funksjonshemmede og syke barn og voksne som ikke kan lese papirbøker.
Den som har vansker med å lese vanlige bøker, f.eks. på grunn av skjelving, problemer med bevegelighet, kognitive utfordringer og/eller språkvansker, eller synsproblemer, kan låne gratis lydbøker fra et nasjonalt lydbokbibliotek.
Bøkene kan lyttes til på nett, f.eks. i appen Lydhør, i nettleseren, lastes ned eller fås tilsendt i posten som CD.
- Hvem kan bli låner http://www.nlb.no/bli-laner/vilkar-for-innmelding-bokmaal
- Innmeldingsskjema http://www.nlb.no/bli-laner/meld-deg-inn
- For den som (også) vil ha kristelig litteratur https://www.kabb.no/kabb-tilbyr/lydbiblioteket/
Den som har vansker med å lese vanlige bøker, f.eks. på grunn av skjelving, problemer med bevegelighet, kognitive utfordringer og/eller språkvansker, eller synsproblemer, kan låne gratis lydbøker fra et nasjonalt lydbokbibliotek.
Bøkene kan lyttes til på nett, f.eks. i appen Lydhør, i nettleseren, lastes ned eller fås tilsendt i posten som CD.
- Hvem kan bli låner http://www.nlb.no/bli-laner/vilkar-for-innmelding-bokmaal
- Innmeldingsskjema http://www.nlb.no/bli-laner/meld-deg-inn
- For den som (også) vil ha kristelig litteratur https://www.kabb.no/kabb-tilbyr/lydbiblioteket/
30.8.18
Autorisasjon for sosionomer som arbeider i helsetjenesten i Sverige
Kuratorene har to aktuelle organisasjoner i Sverige. Den ene er deres fagforbund Akademikerförbundet SSR. Fagforbundet har i dag over 71 000 medlemmer. Deres paraplyorganisasjon heter Saco, som organiserer forbundene til blant andre fysioterapeutene, ergoterapeutene, siviløkonomene, juristene, lærerne, arkitektene, ingeniørene, legene og psykologene. Men i Sverige finnes også en yrkesforening: Svensk Kuratorsförening. Foreningen arbeider for å fremme kuratorenes rolle og betydning som psykososiale eksperter i helsetjenestene, bidrar til å utvikle kuratorenes arbeid nasjonalt og internasjonalt, fremmer samarbeid mellom medlemmene internt og med andre yrkesgrupper, samt deltar i samfunnsdebatt og virker som høringsinstans på vegne av kuratorene. Foreningen har blant annet utarbeidet en kvalitetspolicy for kuratorenes arbeid, som beskriver hva som er sentrale momenter i kuratorenes yrkesutøvelse. Foreningen organiserer sosionomer som jobber i spesialisthelsetjenesten, både i psykiatrisk og somatisk helsetjeneste, samt i primærhelsetjenesten.
Den offentlige godkjenningsordningen som våre svenske kollegaer skal få, kaller de «legitimasjon». Svenske sosionomer har allerede har en ordning de kaller autorisasjon via sitt fagforbund Akademikerförbundet SSR. Fagforbundet har en egen Nämnden for socionomauktorisation som autoriserer personer som har utdanning som sosionom, har minst tre års erfaring etter ferdig utdanning, har mottatt minst 100 timer veiledning etter nærmere regler, er egnet til jobben og følger forbundets etiske retningslinjer. Når de snakker om legitimasjon, er det altså en offentlig statlig ordning for kvalitetssikring de ønsker seg, som ytterligere styrker deres kompetanse og yrkesrolle.
I mai 2013 startet den svenske regjeringen en utredning om selve behovet for legitimasjon, som dannet bakgrunn for avgjørelsene senere. Vektlagte momenter var pasientsikkerhet, yrkesrollens innhold, nivået på utdanningen samt sammenlignbare forhold i andre land. Bakgrunnen for at det ble besluttet å lage en behovsutredning, var arbeidet i SOU 2010:65, den såkalte Behörighetsutredningen. I juni 2015 bestemte Riksdagen at det skulle innføres legitimasjon for kuratorer, etter en kampanje fra det svenske fagforbundet Akademikerförbundet SSR, press fra flere hold og tett kontakt med sentrale politikere. I tiden fra da og frem til nå har det vært stor aktivitet i arbeidsgrupper som blant annet har jobbet med eksamensbeskrivelse. Det har altså vært flere ledd rent formelt i arbeidet om å få legitimasjon, og saken har vært grundig utredet i totalt fem ulike omganger og over flere år.
I februar 2018 ble det foreslått at legitimasjon (autorisasjon) skal innføres for sosionomer i helsetjenesten i Sverige. Yrkestittelen skal være hälso-och sjukvårdskurator, og lovendringen planlegges å tre i kraft 1. juli 2019. Proposisjonen ble offentliggjort i mars 2018, og i juni tok Riksdagen (Stortinget) den endelige avgjørelsen om at svenske kuratorer får autorisasjon. Vi gratulerer!
Abonner på:
Innlegg (Atom)